Årsaken til at mange parkeringshus trenger rehabilitering er vann og fuktskader som fører til rust på armeringen, og svekket konstruksjon.
Parkeringsdekker og garasjegulv skal tåle både tunge vekter, piggdekk, store mengder med veisalt, bensin- og dieselsøl, eksos (CO2), motorolje, is, pluss litt frostvæske og bremsevæske som av og til legges igjen. I tillegg skal gulvet motstå store temperatursvingninger, noen ganger med mer enn 60 graders forskjell.
Parkeringshus under terreng er utsatt for fuktskader, og utfordringer med store vannansamlinger. Årsaken til at vannet samler seg i garasjene er pga. bilene tar med seg vann og snø inn, samt vanninntrenging via innkjøringsramper.
Vannansamlingene er en blanding av smeltevann, regn, skitt og olje fra biler, og betongdekket kan bli glatt. Det kan være lett å skli og snuble, og atkomsten til bilene blir lite tilgjengelig. Dette kan være en spesielt stor utfordring for orienterings- og bevegelseshemmede. I tillegg til problemet med vannansamlinger, er at vannet, i kombinasjon med bildekk (særlig piggdekk) kan forårsake nedbryting av betongdekket. Dette forsterkes av at vannet er forurenset og øker nedbrytningen av betongdekket.
Løsninger for å unngå disse skadene er å blant annet å installere sluk, varme og god ventilasjon. I parkeringshus der det allerede er problemer med vannansamlinger, kan det være nødvendig å ettermontere sluk, frese ut spor til drenering i dekket eller i noen tilfeller legge ny påstøp med riktig fall, osv. Ettermontering av vifter/oppvarming kan være aktuelt for å tørke opp vannet, eller hyppig kjøring med rengjøringsbil i de periodene problemet er størst. Utvendig fuktsikring er også en del av løsningen.
Brukere, forvaltere og eiere tar det for gitt at et parkeringsdekke og omkringliggende betong skal vare i mange, mange år. På mange måter er det riktig, men forutsetningen er at grunnkonstruksjonen og betongen er så godt fuktsikret at vanninntrenging ikke får spillerom. Transport av vann i pore- og kapillærsystemet er den største problemskaperen for betong. Vannet tar med seg nedbrytende stoffer som salt, klor og syrer inn i betongen, og verdifulle elementer som kalsium (betonglimet) ut av betongen. Vann er også årsak til frostsprengning og rust på armeringen.
Betongen i seg selv blir altså ikke tett, den vil fortsatt trekke og lede vann dersom det ytre sjiktet feiler. Derfor er det svært viktig at alle ytre tettebelegg påføres under meget strenge krav og med stor nøyaktighet. Problemet er likevel at det ytre høykvalitetssjiktet er så kraftig at visuell kontroll av betongen ikke er mulig. En liten skade kan derfor utvikle seg over tid og bli svært omfattende før den oppdages, og da blir utbedringskostnadene store.
For å unngå dette bør betongen impregneres før overflatebehandling utføres. Controll® Betongtett er en veldokumentert dypimpregnering som egner seg svært godt på nye betongdekker eller ved rehabilitering av skadede betongoverflater. Impregneringen er designet med formål å krype i betongen, og vel inne vil polysilikatene krystallisere i pore- og kapillærsystemet. Dette blokkerer betongens evne til å suge og lede vann, og dermed hindres også transporten av for eksempel saltvann. Virkestoffene blir altså integrert som en permanent fysisk bestanddel av selve betongen, og vil derfor ikke kunne vaskes ut, slites bort eller flakne av.
Bildet over – Under denne rehabiliteringen av garasjeanlegg i Maridalsveien brukte vi metodisk maskinsliping med diamantkopp, som gjør at kapillærgangene i betongen åpnes og betongen kan forsterkes med Controll®Betongtett.
Utfylling er utført med bruk av Mapei sitt rehabiliteringsprogram for betong. Betongrehabiliteringen ble avsluttet med overtrekk av spesialproduktene Xypex og Penetron.
I parkeringshus hvor betongen er karbonatisert, dvs. at forurensning har forsuret betongen, må all betong som er karbonatisert og som omslutter armeringen fjernes. Dette er en mekanisk reparasjon som krever riktig overflatebehandling etterpå. Dette kan være vanskelig å oppdage, men er svært kostbart hvis det ikke oppdages i tide. Tegnene på dette er vanligvis rustflekker og saltutslag på betongen.
Ved valg av katodisk beskyttelse til betongrehabilitering, benyttes lav likestrøm for å beskytte armeringen mot korrosjon. Denne metoden krever også riktig overflatebehandling etterpå. Metoden blir mest benyttet der betongkonstruksjonene inneholder klorider/salter. Katodisk beskyttelse gir større sikkerhet mot utvikling av nye skader og gjør at vedlikeholdsintervallene forlenges. I et dekke vil denne kunne beskytte både overkant- og underkantsarmeringen fra en side. Engangskostnadene er høyere men gir lavere vedlikeholdskostnader på sikt.
I parkeringshus og betongkonstruksjoner bør man utføre preventivt og jevnlig vedlikehold. Rådet er å få gjennomført en tilstandsrapport. Uten en grundig vurdering er det lett å velge feil behandlingsmetode, og ende opp med feil resultater som gir større skader etterpå.
Ønskes mer informasjon eller ønske om en befaring og gratis pristilbud!
Kontakt oss på e-post: post@norentreprenor.no eller ring oss direkte 22 57 83 60.
Laila Jensen tlf. 994 80 798
Cato Oddsett tlf. 900 88 104
Geir Hopland tlf. 901 74 420
Vi bygger på KOMPETANSE, KVALITET OG TILLIT