Hvilke tiltak og løsninger er smarte for energisparing og energieffektivisering i eldre murgårder?

Hvor skjer vanligvis varmetapene i de gamle bygårdene som er oppført i teglmur, og hvor stor energisparingseffekt gir de ulike utbedringstiltakene?

Det finnes flere tiltak for å energieffektivisering, men alle er ikke forenlige når vi snakker om å ta vare på de eldre murgårdenes  kulturhistoriske verdier. For å motvirke klimaendringene må vi redusere klimagassutslippene. Dette handler om å redusere energiforbruket og hvilken energikilde vi bruker. Men også om hvordan vi bruker husene våre har også stor betydning.

Det er fullt mulig å energieffektivisere verneverdige bygninger uten å ødelegge bygningens karakter og historie. Ofte kan det gjøres uten store kostnader, samtidig som utgiftene til oppvarming reduseres og komforten i huset forbedres.

De gamle bygårdene blir pusset opp og endres i forhold til våre ønsker om bedre komfort, lavere driftskostnader og høyere markedsverdi. Med fremtidige og strengere energikrav vil behovet for endringer og modernisering bare øke. I tillegg til dette må de gamle murbygningene ikke bare bli mer energieffektive, men også kunne tåle værforandringer som kan føre til en økning av problemer som råtesopp, muggsopp og frostsprengninger. Øker nedbøren, kan vi bli utsatt for mer flom, oversvømmelser og dreneringsproblematikk, spesielt i byene. 

Når det skal utføres energisparende tiltak så må man ta hensyn til verneverdig eksteriør med originale vinduer, inngangsdører, taktekking og detaljer ved takutspringet. Riksantikvaren anbefaler ikke tiltak som vil endre disse bygningsdelene. I mange tilfeller har også interiørene i slike bygninger kulturhistorisk verdi. Når man skal ta vare på en bygnings kulturhistoriske verdier eller historiske særtrekk er det viktig å gjøre inngrepene så små som mulig.

Ved planleggingen av energieffektiviseringstiltak er det viktig at tiltakene ikke fører til bygningsfysiske skader. De gamle murgårdene ble oppført med få materialtyper, som er svakere og mer diffusjonsåpne, enn moderne bygningsmaterialer. De er enkelt designete strukturer som lekker luft og varme slik at konstruksjonene tørker og lufta ventileres. Ved en etterisolering reduseres luft og varmestrømmen, og det oppstår fare for kondens og oppsamling av fukt inne i konstruksjonene. 

Det er en del energieffektiviseringstiltak som kan gjennomføres uten risiko for bygningsfysiske skader, mens andre tiltak medfører større risiko og tap. De forskjellige tiltakene må vurderes derfor vurderes i hvert enkelt tilfelle. 

Her er noen generelle tiltak som fører til energisparing 

• Temperaturstyring
• Tetting av lekkasjer kan gi en reduksjon av energibehovet på 5%, avhengig av tettheten på bygget. Den termiske komforten forbedres også gjennom en redusering av trekk og eventuelle kalde gulv. Det er viktig å passe på å få tilstrekkelig ventilasjon i boligen.
• Isolering av etasjeskiller mot kaldt loft og kjeller. Høyere gulvtemperatur i første etasje øker termisk komfort, og kan også gjøre det mulig å senke romtemperaturen noe.
• Utvendig etterisolering av vegger som er et energimessig gunstig tiltak og ofte det beste rent teknisk. Men dette tiltaket vil også redusere de kulturhistoriske verdiene. Murgårder har som oftest dekorerte fasader mot gata, mens gavler og bakgårdsfasader ikke er bearbeidet. Det er derfor en god løsning å etterisolere gavler og bakgårdsfasader uten store tap av de kulturhistoriske verdiene.
• Innvendig etterisolering er et energimessig gunstig tiltak, men det kan være bygningsfysisk risikofylt fordi ytterveggen blir kaldere og tørker langsommere opp. Dette tiltaket kan føre til froststskader i teglen og råteskader i bjelkelaget som ligger med anlegg inne i ytterveggen.
• Etterisolering av kjellervegger utvendig har ikke så stor effekt på energibesparingen, men gir en positivt effekt i forhold til å øke temperaturen i den opprinnelige veggen og i kjeller. Dette kan utføres i kombinasjon med drenering som også reduserer risikoen for framtidige fuktskader. Å utføre innvendig etterisolering av kjellervegg er ikke anbefalt.
• Utskifting av vinduer gir en energisparing på 6-10 %. Av hensyn til de kulturhistoriske verdiene bør de originale vinduene beholdes og suppleres. 

Det fins ikke noen fasit på hva som er den beste løsningen når man skal gjennomføre energisparetiltak. Hvert hus har sin egenart både teknisk, arkitektonisk og bruksmessig, og må derfor vurderes individuelt. Ofte bør fagfolk med god kjennskap til tradisjonell bygningsteknologi, håndverk og bygningsfysikk kobles inn for å sikre at man gjennomfører de rette tiltakene på rett måte.

Det er i dag sterk fokus på energibruk for å redusere belastningen på klimaet. For verneverdige bygg vil det ofte ikke være mulig å redusere energibruken slik at det tilsvarer nye bygg. Bruk av fornybar energi kan kompensere for dette, slik at byggene ikke belaster klimaet mer enn nye bygg. Ved er en fornybar ressurs og regnes ikke med i CO2 regnskapet. Det finnes også flere andre alternative oppvarmingskilder slik som jord- og bergvarme, pelletsfyring og solvarme.

Ønskes mer informasjon eller gratis befaring og pristilbud!
Kontakt oss på e-post: post@norentreprenor.no eller ring oss direkte.

Laila Jensen tlf. 994 80 798

Cato Oddsett tlf. 900 88 104

Geir Hopland tlf. 901 74 420

Vi bygger på KOMPETANSE, KVALITET OG TILLIT!