Fukt i kjellere er et utbredt problem i de eldre bygårdene. Varig fuktsikring er en utfordring og det krever god fagkunnskap.

Fukt kan kjennes på lukten som minner om innestengt og dårlig luft. Selve fukten kan ofte ses på den nedre delen av veggene i kjelleren, både på fasaden og på innsiden. Det du kan se etter er saltutslag, nedfall av puss, avflassing av maling og utfelling i fuger. Det kan være flere årsaker til disse skadene. Ofte ser vi at det trenger inn fukt i byggene via ytterveggene på grunn manglede eller feil vedlikehold. Vanlige feil som forårsaker dette er nedløpsrør som leder vann inn mot grunnmuren, feil eller ødelagt drenering eller at fall på gateplanet går mot grunnmuren slik at vann ikke ledes unna bygget raskt nok.

I tillegg til feil eller manglende vedlikehold er en av de hyppigste årsakene til fuktinntrengning kapillært oppsug. Det vil si at vann trekkes fra grunnen og opp i grunnmuren. De fleste av Oslos eldre bygårder er bygget i områder med alunskifer og leire. Grunnvannet beveger seg i sjiktene i skiferen, i sprekker, porer og mikroriss. Når denne fukten treffer grunnmurene vil fukten kunne transporteres videre opp i veggen via kalkfuger og teglstein. Vannet og materialene inneholder ulike salter som vil danne krystaller på overflatene, såkalt saltutslag. Krystallisering av salt inne i materialene kan også føre til saltsprengning. Fuger kan forvitre og teglstein kan sprenges i stykker i kuldeperioder pga. frostsprengning.

Tidligere hadde man kjellervinduer på gløtt eller åpne ventiler i veggen eller i vinduene som sørget for en kontinuerlig gjennomstrømning av luft. Det ble lagt natursteiner i sokkelen for å hindre fukten til å trekke opp i teglveggen, men fordi terrenget kan ha hevet seg, er overgangen i dag ofte så kort at overflatevann trekker opp i veggene. De materialene som opprinnelig ble brukt i bygningskonstruksjonen, kalkmørtler og teglstein, er porøse og åpne materialer. Derfor ble ikke fuktighet sperret inne i konstruksjonene, men fikk vandre ut til overflaten og tørke opp. Det ble brukt kalkmaling på veggene som pustet slik at veggene tørket. Det er mange fordeler ved å bruke kalkmaling i kjelleren. Den reflekterer lys og har en hygienisk funksjon fordi kalk er basisk og har en nøytraliserende effekt.

Brukes sement og tett maling på veggene, og i tillegg har støpt gulv og dårlig ventilasjon, så vil dette føre til fuktskader. I slike kjellere bør det ikke lagres ting direkte på gulvet eller tett inn mot veggene. 

Når vi skal utføre fuktsikring er det viktig å begrense tilfanget og få den fuktigheten som har trengt inn, ut igjen. 

En fuktsikring kan innebære å fjerne moderne sement og tett maling, samt sørge for naturlig kryssventilasjon. Da vil veggene igjen få puste slik at det ikke samles opp unødig fukt i veggene. Hvis man ikke oppnår nok luftutskifting med naturlig kryssventilasjon, kan man installere ventilasjonssystemer eller fuktfjerningssystemer. Her er det viktig å ha riktig kunnskap om de eldre bygårdene så tiltakene ikke fører til en forverring av fuktproblemet.