Ved pussing og overflatebehandling av eldre murbygninger bør det benytte kalkpuss. Kalken harmonerer med underlaget og er ikke så tett eller sterk at murverket brytes ned.
Hovedårsaken er erfaringer med at moderne sement har ført til sprekkdannelser og fuktskader på overflater hvor det tidligere er brukt kalkmørtel. Kalkpuss er diffusjonsåpen, slik at en fuktig overflate vil kunne tørke opp igjen.
Kalkmørtel er svak sammenlignet med moderne sementtyper, det gir den gode egenskaper i bruk på gamle murverk. Kalk tåler bevegelser og spenningsforskjeller uten å sprekke. Fasaden er murgårdens ansikt og må behandles med riktige materialer og av erfarne håndverkere. Vedlikehold og maling av kalkpussfasader krever spesialkunnskap, så fagkompetansen på de som skal utføre arbeidet er svært viktig.
Oslos 1800-talls murgårder ble opprinnelig kalkpusset og kalkmalt på gatefasaden. Årsaken var at sement-, silikat- og oljemaling var svært kostbart frem til 1900-tallet. Bakgårdsfasadene stod gjerne ubehandlet med blank tegl og synlige fuger. Eventuelt ble de kalket, slemmet, eller enkelte ganger pusset som hovedfasaden, men uten trekninger og puss. Maling basert på kalk har de samme egenskapene som kalkmørtel og brukes med fordel på overflater med kalkmørtel. Den kan også brukes på upusset teglstein og naturstein. den er ikke egnet på sementpuss, tre eller andre organiske underlag.
Kalkpussens egenskaper avhenger av mange faktorer, blant annet råmaterialenes opphav og bearbeiding, av mørtelens sammensetning, påføringsmetode og håndverkerens verktøy og teknikker. Disse bør langt på vei samstemme med den opprinnelige pussen.
Kalkpussfasader som er dårlig eller feilaktig vedlikeholdt kan medføre farlig nedfall. Selv om overflaten ser fin ut, kan det være helt helt råttent under. Dette skyldes at fasaden har blitt malt med for mange strøk eller med feil type maling, som fører til at fasaden ikke får tilgang til luft. En kalkpussfasade trenger tilgang til oksygen for å beholde sin opprinnelige bæreevne og styrke.
Utfallet av feil vedlikehold er blant annet at pussen blir til gips uten noe form for bæring, fasaden smuldrer opp og tunge biter kan falle ned. I tillegg ser man at det oppstår bobler i pussen, på grunn av fuktinntrenging over tid. Feste til stakkaturen ruster og deler av utsmykningen detter ned.
Skadene og årsakene til skadene som kan oppstå på fasadene er forskjellige, og noen er mer omfattende enn andre å reparere. I en del tilfeller må pussen fjernes og bygges opp på nytt. Er det frostskader på steinene, må disse skiftes ut. Etter mange år kan det ha oppstått setningsskader, eller rett og slett manglende og feilaktig vedlikehold. Feilaktig vedlikehold kan være endringer som har blitt gjort, slik at funksjonene til detaljene ikke virker som det skulle lenger. Dette kan være endringer i fasadens detaljer, som ikke lenger har en funksjon som dryppnese på gesimser og vindusomramninger. Vannet vil da renne ned langs veggen og trenger inn slik at pussen sprenges og forankringsjernene ruster. Utsmykkingen på fasadene har ikke bare en ren dekorativ funksjon, de er også avgjørende elementer for å lede vannet bort fra vegglivet.
På 1800-tallsgårdene har pussen 3 sjikt
- Det innerste laget er et tyntflytende slemmelag/ grunning. Denne skal binde teglsteinskonstruksjonen med de påfølgende puss- og overflatebehandlingslagene.
- Etter grunningen fulgte en cirka 1,5 cm tykk grovpuss med relativt store sandkorn.
- Avslutningsvis ble det lagt en finpuss som er et sjikt på oppimot 0,5 cm. Også denne består av sand, men med mindre kornstørrelse enn den grove. Finpussen ble deretter slettpusset eller brettskuret med et trebrett evnt. et filsebrett med svamp.
Pussoppbyggingen sikret rask uttørring av overflaten når den ble nedfuktet og en styrkefordeling som ga liten risiko for riss og sprekker.
Kalk antas ikke å medføre risiko for miljøet. Herdet kalkmørtel er inaktivt og ikke klassifisert som farlig avfall. Det kan avhendes som byggavfall til deponering eller gjenvinning. Bruk av kalkmørtler ved muring forenkler gjenbruk av blant annet teglstein.
Mange borettslag, sameiere og gårdeiere avventer og utsetter i det lengste nødvendige rehabilitering. Dette kan nok skyldes mangel på informasjon og årsakssammeng. All dokumentasjon sier at grundig og nødvendig omfang av alle typer fasadeoppussing, gir den beste totaløkonomi over tid. Riktig utførelse medfører ofte involvering av flere faggrupper. Derfor finnes det ingen rimelige løsninger på tiltak for å beskytte fasaden.
I Oslo området i dag er det kun et titalls murmesterfirmaer og ca. 20-30 talls malermesterfirmaer som virkelig har den nødvendige kompetanse og forståelse for bygningsfysikk og innsikt i årsakssammenhenger på skader oppstått på gamle bygårder.
Ønskes mer informasjon eller ønske om en befaring og gratis pristilbud!
Kontakt oss på e-post: post@norentreprenor.no eller ring oss direkte!
Laila Jensen tlf. 994 80 798
Cato Oddsett tlf. 900 88 104
Geir Hopland tlf. 901 74 420
Vi bygger på KOMPETANSE, KVALITET OG TILLIT!
