Vann og fuktskader i parkeringshus fører til nedbrytning av betongoverflatene og armeringen.  

Det er flere årsaker til at parkeringshus får problemer med vann og fuktskader. De vanligste årsakene er at vannansamlinger, vanninnsig fra utsiden som trenger inn i svake punkter i konstruksjon, lekkasje fra vannrør eller at luftfuktigheten kondenserer på veggen. Det er derfor viktig å gjøre en grundig kartlegging av årsaken før vi setter i gang med tiltak.

Både vannlekkasje og fuktskader bør utbedres så raskt som mulig, med de rette tiltakene, før de fører til mer omfattende skader på konstruksjonen. 

I vinterhalvåret er oppsamling av vann på betongdekke en vanlig årsak i underjordiske parkeringshus. Dette oppstår fordi garasjene bygges med tett betonggulv og dårlige avrenningsforhold. Hvis det installeres sluk, kan det også bli et krav om å installere oljeutskiller, som er både kostbart og driftskrevende. Dette gjør at mange velger det bort.

Vann kan bli liggende lenge med mindre det er god varme og ventilasjon, men det er sjelden at ventilasjonen i garasjeanleggene prosjekteres for å håndtere tørking av større vannansamlinger. Tette betonggulv kan være nødvendig fordi gulvet ligger lavere enn grunnvannsstanden utenfor og derfor må være vanntett. I andre tilfeller er gulvet tett fordi det er radonmembran i eller under dekket. 

I Norge har vi perioder har mye snø, og det må forventes at regn og smeltevann fra biler føres inn i garasjeanlegg. Det er lite realistisk å forvente at brukerne fjerner snø over og under bilen hver gang de kjører inn i parkeringshuset.

Vannansamlingene er  en blanding av smeltevann, regn, skitt og olje fra biler, og betongdekket kan bli glatt. Det kan være lett å skli og snuble, og atkomsten til bilene blir lite tilgjengelig. Dette kan være en spesielt stor utfordring for orienterings- og bevegelseshemmede. I tillegg til problemet med vannansamlinger, er at vannet, i kombinasjon med bildekk (særlig piggdekk), kan forårsake nedbryting av betongdekket. Dette forsterkes av at vannet er forurenset og øker nedbrytningen av betongdekket.

Løsninger for å unngå disse skadene er å blant annet å installere sluk, varme og god ventilasjon. I parkeringshus der det allerede er problemer med vannansamlinger, kan det være nødvendig å ettermontere sluk, frese ut spor til drenering i dekket eller i noen tilfeller legge ny påstøp med riktig fall. Ettermontering av vifter/oppvarming kan være aktuelt for å tørke opp vannet, eller hyppig kjøring med rengjøringsbil i de periodene problemet er størst. Utvendig fuktsikring kan også være en del av løsningen. 

Brukere, forvaltere og eiere tar det for gitt at et parkeringsdekke og omkringliggende betong skal vare i mange, mange år. På mange måter er det riktig, men forutsetningen er at grunnkonstruksjonen og betongen er så godt fuktsikret at vanninntrenging ikke får spillerom. Transport av vann i pore- og kapillærsystemet er den største problemskaperen for betong. Vannet tar med seg nedbrytende stoffer som salt, klor og syrer inn i betongen, og verdifulle elementer som kalsium (betonglimet) ut av betongen. Vann er også årsak til frostsprengning og rust på armeringen.

I parkeringshus hvor betongen er karbonatisert, dvs. at forurensning har forsuret betongen, må all betong som er karbonatisert og som omslutter armeringen fjernes. Dette er en mekanisk reparasjon som krever riktig overflatebehandling etterpå. Dette kan være vanskelig å oppdage, men er svært kostbart hvis det ikke oppdages i tide. Tegnene på dette er vanligvis rustflekker og saltutslag på betongen.

Ved valg av katodisk beskyttelse til betongrehabilitering, benyttes lav likestrøm for å beskytte armeringen mot korrosjon. Denne metoden krever også riktig overflatebehandling etterpå. Metoden blir mest benyttet der betongkonstruksjonene inneholder klorider/salter. Katodisk beskyttelse gir større sikkerhet mot utvikling av nye skader og gjør at vedlikeholdsintervallene forlenges. I et dekke vil denne kunne beskytte både overkant- og underkantsarmeringen fra en side. Engangskostnadene er høyere men gir lavere vedlikeholdskostnader på sikt.

Hvordan bør forholdene være i garasjen for å unngå rust på bilene? 

Bør garasjen være varm eller kald for å unngå rust på bilen? Riktig temperatur og luftfuktighet har mye å si for å skape ideelle forhold i garasjen. Det er viktig å unngå fuktighet i garasjen for å få minst mulig rust på bilen. Det betyr at det er bra for bilen din å stå parkert i en luftig garasje, uten isolasjon i vegger eller tak. Varme, salt og fuktighet kan raskt forårsake rust.

Ikke alle tenker over at kombinasjonen av varm garasje og kald bil kan forårsake kondens, og veisalt forsterker den negative effekten. Bilen vil i tillegg ha fuktighet i både drivverk og understell. Det er derfor viktig med god ventilasjon i garasjer. Ventilasjonen sørger for at fuktighet i bilen tørker.

For elbiler kan en varm garasje være gunstig for å beskytte batteriet og utvide rekkevidden. God luftavfukting og rengjøring av bilen er viktig uansett for å unngå rustskader. Dersom luftfuktigheten blir mindre enn 40 prosent, risikerer du at skinnutstyr og plast kan tørke ut og sprekke opp. Gummipakninger kan også bli skadet, noe som kan føre til omfattende problemer som oljelekkasje. 

NB! Fukt i garasjer blir ikke borte med lufting; tvert i mot kan det gjøre vondt verre ved å tilføre mer fukt. Det er særlig to grunner til at det blir mye fukt i uoppvarmede garasjer:

• Varm, fuktig sommerluft som treffer kalde flater inne i en uoppvarmet garasje vil kondensere og danne fukt.
• Fuktighet fra snø og is som dras i garasjen om vinteren.

Begge deler er typisk både i garasjer i eneboliger og i større parkeringshus, som borettslag og sameier eller fellesgarasjer under kontorbygg. Fuktproblemer kan også oppstå i nye, godt isolerte garasjer – f. eks. kan fukt fra snø og slaps gi muggvekst på gipsplater.

Med kontroll på luftfuktigheten unngår du rust, mugg og andre fuktskader på bilen og ting du oppbevarer i garasjen, som sykler, motorsykler, verktøy og fritidsutstyr.

Bruk ventilasjon bare når det trengs. I større parkeringshus krever byggeforskriftene vifter for å hindre farlig innånding fra eksos, særlig kullos (CO). Men jo mer frisk luft viftene trekker inn i garasjen, desto mer fuktighet. Derfor anbefaler vi å styre ventilasjonen etter behov. Det kan gjøres via en sensor som måler CO-innhold og lar viftene gå når konsentrasjonen er for høy, eller med tidsstyring som lar viftene gå en stund hver morgen og ettermiddag/kveld.

I parkeringshus og betongkonstruksjoner bør man utføre preventivt og jevnlig vedlikehold. Rådet er å få gjennomført en tilstandsrapport. Uten en grundig vurdering er det lett å velge feil behandlingsmetode, og ende opp med feil resultater som gir større skader etterpå.