Veiledning for puss og overflatebehandlinger av fasader. Hvordan sette i stand murfasader og unngå skader?

Fasaden er murgårdens ansikt og må behandles med riktige materialer og av erfarne håndverkere for å ivareta de bygningsfysiske egenskapene. Ved en rehabilitering er de derfor svært viktig å finne reparasjonsmaterialer som kan samarbeide med og som er tilpasset de originale og eldste materialene vi finner på fasaden.

For å ivareta murgårdens identitet og sikre historiske spor bør det i størst mulig grad utføres lokale reparasjoner. Den nye pussen skal ha tilsvarende struktur og materialsammensetning som den eksisterende. Generelt vedlikehold på en allerede kalkpusset og kalkmalt fasade er både enkelt og kostnadseffektivt. Utføres det jevnlig og riktig vedlikehold vil fasadens overflater ha en holdbarhet på 15-20 år, før en større rehabilitering må utføres. 

Små og synlige skader  bør repareres så raskt som mulig, som du kan se på overflaten kan fint repareres lokalt, uten omfattende prosesser. Har den blitt tagget med graffiti så er det enkelt å fjerne og male over med kalkmaling kun i dette området. 

Når det gjelder tradisjonelt murverk, skal det alltid benyttes åpne puss- og malingstyper, slik at fasaden får puste og fukten slipper ut igjen. Da unngår man at fuktigheten blir liggende i konstruksjonen, som fører til skadelige frostsprengninger og grobunn for sopp og råteskader.

De opprinnelige mørtlenes og malingenes fremste egenskaper var at de var elastiske, diffusjonsåpne og trykksvake. På denne måten var de kompatible med de porøse teglkonstruksjonene, og materialene kunne bevege seg i takt med hverandre og slippe fuktigheten enkelt ut av bygningen. De kalkbaserte mørtlenes elastisitet gjør også at vedheften blir god og at sprekker mellom de enkelte bygningsmaterialene dermed unngås.

Fasadearbeid, både pussing og kalkmaling, krever murerkompetanse. Det skal stilles krav til utførende murers erfaring med tilsvarende arbeid. Det er viktig at personen har forståelse for eldre bygninger og har kunnskap om de materialene og teknikkene som skal benyttes for å løse oppgaven i hvert enkelt tilfelle. Dette er både viktig med henblikk på hvilke eksisterende mørtler og overflatebehandlinger som skal bevares eller fjernes, i tillegg til forståelsen for hvordan det videre reparasjonsarbeidet skal løses.

Utsmykkingen på fasadene har ikke bare en ren dekorativ funksjon, de er også avgjørende elementer for å lede vannet bort fra vegglivet. 

Her er tipsene du bør vite før en rehabilitering starter! 

• Kartlegging av skader/ tilstandsvurdering og fargeundersøkelser. Dette er undersøkelser som bør ligge til grunn for endelig prising av rehabiliteringsarbeidet.
• Puss og overflatebehandling av fasadene må tilpasses underlaget. For eldre murgårder, som er murt og pusset med kalk, så betyr det at kalkpuss og kalkmaling er den behandlingen som vil fungere best.
• Ved en tilbakeføring av fasaden slik den var opprinnelig, kan historiske foto, originale tegninger og fargeundersøkelser være nyttige for å finne ut av originale dekorelementer, fargesetting og komposisjon av fasaden.
• Still høye krav til de som skal utføre rehabiliteringen, både med tanke på kompetanse, kunnskap og erfaring. Det er viktig at denne kunnskapen finnes i alle ledd i firmaet som skal gjøre jobben. Spør etter referanser på tilsvarende arbeid.

På de murgårdene fra 1800-tallet har pussen 3 sjikt. Puss bestående av kalkmørtel ble lagt på teglkonstruksjonen for å beskytte og for å gi et dekorativt uttrykk. Det innerste laget er et tyntflytende slemmelag/ grunning. Denne skal binde teglsteinskonstruksjonen med de påfølgende puss- og overflatebehandlingslagene. Etter grunningen fulgte en cirka 1,5 cm tykk grovpuss med relativt store sandkorn. Avslutningsvis ble det lagt en finpuss som er et sjikt på oppimot 0,5 cm. Finpussen ble deretter slettpusset eller brettskuret med et trebrett evt. et flisebrett med svamp. På denne måten ble det opparbeidet en slett og jevn fasade.

Pussoppbyggingen sikret rask uttørring av overflaten når den ble nedfuktet og en styrkefordeling som ga liten risiko for riss og sprekker. I sokkelområdet ble det gjerne laget kvaderpuss. Dette er en imiterende puss som ble delt inn og formet som hugde kvadersteiner. Disse hadde ofte skvettpussede overflater. Bakgårdsfasadene stod gjerne ubehandlet med blank tegl og synlige fuger. Eventuelt ble de kalket, slemmet, eller enkelte ganger pusset som hovedfasaden, men uten trekninger og puss. Malingens hensikt i tillegg til det estetiske, er at den beskytter den underliggende pussen, som et slags offersjikt som skal slites av og stadig fornyes. Rundt 1900-tallet kom det også innslag av blank tegl i vindusomfatninger, etasjeskiller og andre detaljeringer. 

Under de store byfornyelsesprosjektene på 1970- og 80-tallet ble stort sett alle fasadene i Oslo plastmalt. Mørtlene ble enten lagt på som flekkvise reparasjoner, som finpuss/sparkellag over de underliggende mørtlene, eller ofte ved fullstendig å fjerne originalmaterialer for deretter å legge på nye materialer. Det oppstod nye sprekker og problemer i overgangen mellom de nye og de gamle materialene på fasaden. Det ble derfor gjerne valgt enda sterkere sementmørtler og enda tettere plastmalinger for å reparere reparasjonene. I tillegg ble det ofte lagt på heldekkende armeringsduker for å holde alle sprekkene og de løse partiene på plass. Dette er produkter og metoder som har vært i bruk i mange tiår, og som fortsatt er i bruk under mange bygårdsrehabiliteringer.

Plastmaling og bindingssterk sement kan gjøre store skader på de gamle murgårdene fordi de som regel ikke diffusjonsåpne eller kapillærsugende. Skadeutviklingen foregår derfor skjult over lang tid i det underliggende materialet. Skadene oppstår gjerne i de porøse opprinnelige overflatene, fugemørtlene og teglen.

Tegl, kalkpuss og kalkmaling er porøst og har en egen evne til å suge opp fuktighet. Denne prosessen vil derfor foregå inne i konstruksjonen. Teglens overflate, puss og maling fryser, skyves ut fra bygningskroppen og fører til farlig nedfall.

Stående fuktighet i veggen vises gjerne som alger, lav og mose på fasaden. Mer alvorlig er vekst av muggsopper i konstruksjoner og på innvendige overflater. Dette er skadelig for beboerne og kan forårsake alvorlige helseplager. Råtesopp angriper treverk lokalt i fuktbelastede områder ved å spise opp treverkets bindemiddel og dermed bæringen i konstruksjonene. Dette er en tilstand som kan forårsake store skader på hele bygningen.

Vi i NOR entreprenør utfører store og små oppdrag innen mur og pussarbeid. Våre murmestere og murere er fagutdannet med lang og høy kompetanse innen rehabilitering. I tillegg utfører vi oppdrag innen pussbaserte etterisoleringssystemer, murtekniske reparasjonssystemer, forblending med teglstein/platesystemer. Etter 40 år med rehabilitering av murgårder har vi mange referanser å henvise til. 

Kontrakt:
Kontraktsforslag utarbeides av oss kostnadsfritt iht. Norsk Standard. 

Ønskes mer informasjon eller ønske om en befaring og gratis pristilbud!
Kontakt oss på e-post: post@norentreprenor.no eller ring oss direkte.

Laila Jensen tlf. 994 80 798

Cato Oddsett tlf. 900 88 104

Geir Hopland tlf. 901 74 420

Vi bygger på KOMPETANSE, KVALITET OG TILLIT!