Murfasader, pussing og kalkmaling, krever murerkompetanse

Ved oppussing og vedlikehold av de eldre murfasadene er det viktig å ha forståelse for eldre bygninger og ha god kunnskap om de materialene og teknikkene som skal benyttes. Når det gjelder tradisjonelt murverk skal det alltid benyttes diffusjonsåpne puss- og malingstyper. Det er viktig å benytte riktig overflatebehandlingen for å unngå at fuktigheten blir liggende i konstruksjonen. Problemer som frostsprengninger, farlig nedfall, sopp og råteskader oppstår når det er brukt feil overflatebehandling. 

De opprinnelige mørtlenes og malingenes fremste egenskaper var at de var elastiske, diffusjonsåpne og trykksvake. På denne måten var de kompatible med de porøse teglkonstruksjonene, og materialene kunne bevege seg i takt med hverandre og slippe fuktigheten enkelt ut av bygningen. De kalkbaserte mørtlenes elastisitet gjør også at vedheften blir god og at sprekker mellom de enkelte bygningsmaterialene dermed unngås.

For å ivareta de bygningsfysiske egenskapene er det ved en vellykket rehabilitering avgjørende at vi bruker reparasjonsmaterialer som både kan samarbeide med og er tilpasset de originale og eldste materialene som er på fasaden.

Vanlig vedlikehold på en kalkpusset og kalkmalt fasade er i prinsippet både enkelt og rimelig. Nye skader er umiddelbart synlige i overflaten, og kan fint flekkrepareres. Når det kreves ny kalkmaling kan denne påføres direkte på den allerede kalkmalte fasaden. 

Normalt vil en fasaderehabilitering med jevnlig vedlikehold holde i 15-20 år. Av løpende vedlikehold trengs da maling ved behov og reparasjon av skader når de umiddelbart oppstår.

På de gamle murgårdene i Oslo fra 1800 tallet har pussen 3 sjikt. Det innerste laget er et tyntflytende slemmelag/grunning. Denne skal binde teglsteinskonstruksjonen med de påfølgende puss- og overflatebehandlingslagene. Etter grunningen fulgte en cirka 1,5 cm tykk grovpuss med relativt store sandkorn. Avslutningsvis ble det lagt en finpuss som er et sjikt på oppimot 0,5 cm. Også denne består av sand, men med mindre kornstørrelse enn den grove. Finpussen ble deretter slettpusset eller brettskuret med et trebrett evt. et filsbrett med svamp. På denne måten ble det opparbeidet en slett og jevn fasade, som sikret rask uttørking av overflaten ved nedbør og en styrkefordeling som ga liten risiko for riss og sprekker.

I hovedsak ble fasadene kalkmalt for å beskytte den underliggende pussen. Pigmentene var mineralske, og kunne derfor løses i kalkmelken uten å endre farge eller bli nedbrutt. De tidligste bygårdene var som regel malt i én farge der det kun var dekorelementene som avgjorde lys og skyggevirkning på fasaden. De klassiske fasadene hadde enkle idealer som renessansens natursteinsfasader i marmor og sandstein. 

Under de store byfornyelsesprosjektene på 1970- og 80-tallet ble stort sett alle fasadene i Oslo plastmalt. Mørtlene ble enten lagt på som flekkvise reparasjoner, eller at originalmaterialer ble fjernet og erstattet med nye materialer. Dette resulterte i nye sprekker og problemer i overgangen mellom de nye og de gamle materialene på fasaden. Det ble derfor gjerne valgt enda sterkere sementmørtler og enda tettere plastmalinger for å reparere reparasjonene. I tillegg ble det ofte lagt på heldekkende armeringsduker for å holde alle sprekkene og de løse partiene på plass. Dette er produkter og metoder som har vært i bruk i mange tiår, og som fortsatt er i bruk under mange bygårdsrehabiliteringer.

Plastmaling og sterk sement kan gjøre store skader på gamle murgårdene. De er som regel ikke diffusjonsåpne eller kapillærsugende og det betyr at fuktigheten stenges inne i konstruksjonen. Tegl, kalkpuss og kalkmaling er porøst og har en egen evne til å suge opp fuktighet. Denne prosessen vil derfor foregå inne i konstruksjonen og gjøre omfattende skader på bygget. Teglens overflate, puss og maling fryser og resulterer i farlig nedfall. Ofte er det først i denne sene fasen av skadeforløpet at eierne tar tak i problemet og får utført en fasade rehabilitering. 

Fukt inni veggen vises ofte ved at det dannes alger, lav og mose på fasaden. Mer alvorlig er når det oppstår vekst av muggsopper i konstruksjoner og på innvendige overflater. Dette er svært skadelig for beboerne og gir helseskader som astma, luftveisinfeksjoner, hodepine m.m. Har du mistanke om at det er muggsopp i boligen din bør du få dette sjekket så raskt som mulig for å unngå større skader og potensielle helseplager. 

Det som forårsaker store skader på hele bygningen er angrep av råtesopp. Råtesoppen angriper treverk lokalt i områder med fukt ved å spise opp treverkets bindemiddel og dermed bæringen i konstruksjonene. Utvikler dette seg over lang tid vil de kunne videreutvikles til ekte hussopp. 

Ønskes mer informasjon eller ønske om en befaring eller pristilbud!
Vi har murmestere som faglige ledere og alle våre murere er fagutdannet.

Kontakt oss på e-post: post@norentreprenor.no eller ring oss direkte.

Laila Jensen tlf. 994 80 798

Cato Oddsett tlf. 900 88 104

Geir Hopland tlf. 901 74 420

Vi bygger på KOMPETANSE, KVALITET OG TILLIT!