Når du står overfor oppussing eller tilbakeføring av trapperom og portrom, er det verdt å vurdere å bringe tilbake den originale sjarmen som en gang preget disse fellesarealene i Oslos bygårder.
De opprinnelige dekorelementene, fargene og malingstypene kan skjule seg under lag av moderne maling. De fellesarealene i gamle bygårder var en gang kunstverk i seg selv. Dørene kunne være malt for å etterligne treets årer, veggene prydet med steinimitasjoner og sjablongdekor. Himlinger og veggflater kunne til og med inneholde landskapsmalerier eller illusjonistiske arkitektoniske detaljer.
Denne dekorative prakten var tidligere vanlig, uavhengig av om det var snakk om enkle østkantgårder eller luksuriøse gårder på vestkanten. Forskjellen lå ofte i materialvalget.
Opprinnelige malinger og materialvalg
Forskning viser at veggene og takene opprinnelig ble malt med limfarge, en blanding av animalsk lim, kritt og pigment. Limfargen kunne holde seg godt i områder som ikke ble mye berørt. Men de mer utsatte nedre delene av veggene ble ofte overmalt med oljemaling etter kort tid.
Undersøkelser har avdekket et andre dekorativt lag, vanligvis basert på linolje, som ofte lignet det opprinnelige dekorlaget. Dette kan skyldes slitasje og kan tidfestes til noen tiår før 1920.
Fargesetting og dekor på vegger og tak
Typisk hadde veggene to farger: en mørk brystning nederst og en lysere bunnfarge på den øvre delen av veggen og taket. Mørkfargene kunne inneholde brunt for å etterligne treverk. Kvadersteinsdekor var vanlig på brystningen, og sjablongdekor med blader og blomster var populært.
Stukkaturgesimsen som bar taket, kunne ha flere farger og noen ganger forgylte eller bronserte detaljer. Takets midtparti kunne også være dekorert med frihåndsdekor som skyer, fugler eller landskapsmalerier.
Fargesetting og imitasjoner av treverk
Dører, vinduer, listverk, brystning og trapper ble ofte malt i nyanser av brunt. Eikeådring var også vanlig, utført i en 3-lags struktur med lys undermaling, kammet hovedstrøk med klar lakk eller lys lasur på toppen. Gulvet i første etasje og på reposer hadde ofte sterke fargerike sementfliser eller sjakkmønstret.
Lag på lag med skiftende moter
Dagens trapperom og portrom har ofte blitt endret og overmalt mange ganger. Etter andre verdenskrig forsvant dekorasjonene, og moderne materialer som alkydtilsatte oljemalinger ble vanlige. Stukkatur og overdådig dekor ble ansett som umoderne og ble fjernet. Veggene ble overmalt i sterke farger og delt inn med brystningsfelt. I senere tiår ble gårder pusset opp igjen, med vegger og tak dekket av glassfiberstrie og malt med latexmaling. Sterke farger ble fortsatt brukt, men den opprinnelige detaljeringen i stukkatur og treprofiler gikk tapt. De siste årene har duse farger som beige, grått og hvitt blitt populært.
Undersøkelser, reparasjon og rekonstruksjon
Fargeundersøkelser kan avdekke tidligere farger, materialer og dekorasjoner i trapperom og portrom. Lagvise avdekkinger kan hjelpe med å tidfeste endringer i overflatene. Dette gir et grunnlag for rekonstruksjon av de opprinnelige overflatene, selv om materialene ofte er nedbrutt og misfarget.
Brannsikkerhet
I forbindelse med oppussing av trapperom så er det også viktig å ta hensyn til brannsikkerheten. For rømningsveier og trapperom er det spesielt tre punkter som er problemområder. Dette gjelder vinduer, dører og trapperom. Disse punktene tilfredsstiller i mange tilfeller ikke dagens krav, men er av stor bevaringsinteresse. Det finnes forskjellige typer løsninger som både bidrar til å bedre brannsikkerhet og bevarer eksisterende bygninger mest mulig originalt.
Siden trapperom er en rømningsvei er det viktig at den opprettholder sin funksjon. Man må sørge for at brannen ikke sprer seg fra en branncelle til en annen branncelle. Ved hjelp av organisatorisk tiltak kan man forebygge at brann oppstår i trapperommet. Brennbare flater kan påføres maling/lakk slik at overflatene får en bedre brannmotstand en opprinnelig. Dører som står ut i trapperom bør rettes opp og kan kombineres med lister som settes inn i døren, slik at man reduser mengden av branngasser til trapperommet. Bruk av selvlukkere på dører i trapperom er et meget rimelig tiltak, som viser seg å gi mye igjen med tanke på å begrense spredning av brann- og røykgasser ut i rømningsveier.
I dag blir mange av de flotte gamle dørene erstattes av nye dører med riktig brannklassifisering. Ved en oppussing og renovering må løsninger som velges i de enkelte bygårdene, baseres på en helhetlig vurdering. Målet er en best mulig løsning, som også sikrer bygningen og ikke minst beboerne. Det er fullt mulig å oppgradere dører slik at de tilfredsstiller de forskjellige kravene som stilles. Man kan også velge å utføre kompenserende tiltak som f.eks. installering av automatiske slukkeanlegg.
Vi i NOR entreprenør bidrar til å finne gode løsninger i forbindelse med både oppussing av portrom, trapperom, fasade og branntekniske utbedringer.
Ønskes mer informasjon eller ønske om en befaring og gratis pristilbud!
Kontakt oss på e-post: post@norentreprenor.no eller ring oss direkte!
Laila Jensen tlf. 994 80 798
Vi bygger på KOMPETANSE, KVALITET OG TILLIT!