Silikatmaling på fasader av mur og puss gir best resultat over tid!

Silikatmaling på rene mur og puss fasader gir gode resultater og lite vedlikehold. Bruk av silikatmaling på fasader av mur/puss unngår man malingsavskalling.

Mur og puss har vært et anerkjent og holdbart bygningsmateriale gjennom lang tid. Sur nedbør og milde vintre med hyppige nullpunktpasseringer har gitt mange skader på fasader. Årsaken til det økende problemet er at det ofte velges enkle løsninger fremfor riktig materialsammensetning og overflatebehandling som evnt. silikatmaling.

En riktig utført puss kan stå ubehandlet over lengre tid uten å ta skade av klimaendringer. Puss som uhindret kan oppta og avgi vann blir sjelden fuktskadet. Vann vil alltid opptas i en bygningskonstruksjon. Det er derfor viktig at egenskapen med enhver overflatebehandling er å slippe fuktigheten ut igjen. En riktig oppbygget puss har store, grove porer innerst og de fineste porene ytterst. Dette gir en naturlig fuktvandring ut mot overflaten, samtidig som de ytterste, fine porene beskytter mot vannopptak ved nedbør.

Mineralske overflatebehandlinger er en videreføring av dette prinsippet. Kalkmaling og pigmenterte kalk- og sementmalinger vil normalt gi finere porestruktur enn den underliggende pussen, og de aller fineste porene dannes ved påføring av silikatmalinger. Bruken av disse overflatebehandlingene vil redusere vannopptaket og øke opptørking i forhold til en ubehandlet puss. Silikatmalingen herder seg sammen med pussen og reduserer dermed muligheten for malingsavskalling.

Organisk maling på pussoverflaten legger et lokk på porene, porestrukturen brytes og den naturlige opptørkingen vil ikke lenger fungere. Organisk malte pussfasader tørker kun ved soloppvarming og svak diffusjon av vanndamp. På kalkholdige pussmaterialer er det en annen viktig forskjell. Kalk opprettholder sin styrke gjennom kontinuerlig tilgang på CO2 fra luften. Både høy fuktighet og tette organiske filmer reduserer CO2 nivået i pussen, og resulterer i at pussens bindemiddel omdannes til vannløselig gips. Dette ser man på fasader der pussen sprenges av og den ytterste skurehinnen buler ut som funksjon av volumøkningen ved gipsdannelsen. Puss i denne tilstanden må som oftest anses som totalskadet, og må byttes ut.

På fasader er det viktig med fuktmessig balanse for god holdbarhet og fornuftige vedlikeholdskostnader. I dag ser vi sjelden pussfasader som ikke har fuktskader. Årsaken er stort sett mangel på riktig vedlikehold og valg av lettvinte løsninger. Dårlig valg av løsninger er et økende problem og selv nye fasader trenger rehabilitering. Det er sjeldent at den laveste anbudsprisen gir god lønnsomhet i lengden.

Valg av overflatebehandling må vurderes utfra underlagets egenskaper og klima. Her er oversikt over silikatmaling og spesialmaling for mur/puss:

• Silikatmaling – anbefales på nypusset og mineralsk underlag
• Silikonharpiksmaling/Silikonhartsmaling – anbefales til nye underlag og eksisterende malte underlag
• Hydrauliske kalkmalinger
• Kalk-sementbaserte malinger
• Kalkmaling

Fuktabsorberende riss, sprekker og porestrukturer er bedre å behandle med maling enn med murpuss. Slike strukturer er aktivt absorberende og gjør at vann suges inn med stor kraft. For å løse dette problemet er sparkel og mørtel lite egnet pga. konsistensen, som er vanskelig å få til å arbeide seg godt nok inn i den absorberende strukturen. Benyttes maling som er vått og tilsatt egnet rissfyllende materiale,  så vil man oppnå å fylle risset som en funksjon av absorpsjon og innarbeiding av materialet i underlaget.

Dette arbeidet krever egnet penselverktøy, bruker man malerrulle vil det gi samme lokk på overflaten som sparkel og puss. For å oppnå gode resultater med silikatmaling skal den være riktig sammensatt med partikler av gradert, varierende størrelse, formet slik at både armerende og fyllende egenskaper oppnås.

Silikatmaling øker tettheten mht. vanninntrengning i mange tilfeller. Det er svært vanskelig å fylle opp et større hulrom gjennom en tynn mikropore, og silikatfilmen vil altså etablere en vannplugg i porene, som hindrer videre vannopptak til den grovere pussen.

Det finnes to hovedtyper av silikatmaling to- og enkomponent:

Tokomponent silikatmaling er 100% mineralsk fra patenten til Keim, som produseres og brukes i sin opprinnelige form fra 1878. Den kan være noe komplisert i bruk, spesielt til rehabilitering. Pga. sitt svært kalklike utseende og dokumentert god holdbarhet, er det denne type silikatmaling som foretrekkes av antikvariske myndigheter.

Enkomponent silikatmaling er utviklet fra den tokomponente, og inneholder organiske additiver i varierende grad. Akryl, hjelpestoff for selve produksjonen, silikonharpiks e.l. som ekstra hydrofobering. De har mindre reaktive fyllstoffer for å hindre forstening under lagring. Pigmenteringen skal i prinsippet være mineralsk, men enkelte produsenter bruker organisk pigment. Hva som kan kalles enkomponent silikatmaling, eller dispersjonssilikat er regulert gjennom en såkalt DIN-norm. En silikatmaling som holder seg innenfor normen har en overflate der du kan skrape deg gjennom filmen bare med en negl, og det avskrapte materialet vil ha en pudder/ krittaktig konsistens. Samme skraping på en maling med for høy tilsetning av organiske komponenter avslører en seig, tilnærmet termoplastisk filmdannelse. Dette ser vi oftest på sterke og kraftige farger.

En av den opprinnelige silikatmalingens unike egenskaper var malingens 100% lysekthet. Så lenge malingen satt på veggen var fargen intakt. Enhver tilsetning av organisk stoff reduserer lysektheten. Mange produsenter anvender styrol-akryl som er billigere enn ren akryl. Den er betydelig mer ustabil og lettere nedbrytbar, og bidrar kraftig til disse produktenes dårligere lysekthet. Dersom det i tillegg pigmenteres med organiske pigment reduseres lysektheten ytterligere. Dette fremkommer aldri i malingenes datablad.

Generelt har organisk modifiserte silikatmalinger andre og dårligere egenskaper i forhold til håndtering av byggsalter. Ved bruk av rene mineralske produkter kan salt, dog innenfor visse grenser, vandre gjennom innfarvingen og krystallisere på utsiden av denne, uten at selve malingfilmen skades. Det utfelte saltet regner deretter bort. Organisk modifiserte mineralmalinger og rene, organiske produkter tillater ikke en slik gjennomgang av salter. Saltene krystalliserer bak eller i malingfilmen, og skader denne.

De enkomponente silikatmalingene bryter ikke med prinsippene for kapillær opptørking og kravene til en fasade i fuktmessig balanse er godt oppfylt, sammenlignet med tettende, filmdannende malingsystemer. Silikatmalinger kan i prinsippet brukes på alle mineralske underlag, men for et optimalt resultat krever det at man følger noen tilpasningsregler.

Ønskes mer informasjon eller ønske om en befaring og gratis pristilbud!
Kontakt oss på e-post: post@norentreprenor.no eller ring oss direkte!

Laila Jensen tlf. 994 80 798

Cato Oddsett tlf. 900 88 104

Geir Hopland tlf. 901 74 420

Vi bygger på KOMPETANSE, KVALITET OG TILLIT!