Mange innen byggebransjen gjør store feil når det gjelder drenering!

Vann og fukt fører til råte og muggsopp problemer, som igjen gir dårlig inneklima. Drenering er derfor svært viktig for å hindre fuktinntrengning i kjeller og grunnmur.

Den vanligste årsaken til vann i kjelleren er at bakken rundt bygningen ikke klarer å håndtere store mengder med overflatevann. Ved store nedbørsmengder samles mye overflatevann på bakken, som kan renne inn mot huset og gi vanntrykk mot grunnmuren. Dette øker risikoen for vanninntrengning i kjeller. Hvis det er sprekker i grunnmuren, kan dette føre til frostspreng og store skader på vinteren.

Bor man i skrånet terreng bør man legge en avskjærende drenering et par meter unna husveggen.

Vann fra taknedløp er også en årsak til fuktskader i kjeller. Dette vannet må ledes bort i eget rørsystem eller på terreng. Det man kan gjøre er å koble et fleksibelt rør på utløpet fra takrennen og legge røret et stykke ut på bakken.

Husveggene under terreng må ha vannavvisende overflate, som f.eks. grunnmursplast. Denne må gå over bakkenivå. Mange hus bygget før 1970-årene bør skifte ut eksisterende drenering. Vannet ledes til et lavereliggende uttrekk eller frostfritt drenskum.

Dreneringsgrøften må bygges nitti grader på vannets fallretning, og slik at terrenget har et svakt fall mot grøften. Grøften bør lages rundt en meter dyp. Legg en fiberduk i bunnen og en halv meter opp på hver side i grøften. Fyll det opp med grov pukk, løs leca eller singel til fiberdukens avslutning. Fiberdukens funksjon er å hindre at omkringliggende masser blander seg med pukken. Byggforsk anbefaler at man som et alternativ kan legge et såkalt drensrør midt inne i pukken. Røret vil fungere som et overløp, og sikrer at vannet ikke stiger for høyt i grøften. Drensrøret må naturligvis legges med fall, slik at vannet ledes bort. Legg fin pukk opp på den grove, så et lag med sand og til slutt matjord. Og da er grøften ferdig.

Valg av rørdimensjon avhenger av nødvendig kapapsitet. Ved bruk av kveilrør anbefales dimensjonene 83/100 mm til vanlig enebolig. Ved bruk av dobbeltveggede drensrør anbefales 100 mm. Drensørene legges på et min. 50 mm tykt lag av finpukk eller singel, str. 4-16 mm. Finpukk/singel legges rundt røret og minst 10 cm over og på siden av røret. Det høyeste punktet skal ligge minst 20 cm lavere enn kjellergulvet.

Drensør legges med et minimumsfall på 1:200 dvs. ca. 5 cm fall per 10 meter. Ved hjørnet legges et 90 graders bend om det anvendes korrugerte kveilrør. Dette for å unngå knekk på drensledningen. Der de føres sammen monteres en sandfangskum for å unngå at sand og partikler transporteres ut på det kommunale nettet. Kum skal ha dykket utløp og bør fortrinnsvis ha spylemuligheter. For å kunne spyle rørene bør man benytte 2*45 graders bend om hjørner og taknedløp på overvannsledningen. Taknedløp må ikke kobles inn på drensrørene. Oppstuvning i drenssystemet skal ikke forekomme (viktig med riktig dimensjonering. )

Tekniske Forskrifter par. 13-17 fukt fra grunnen. – Rundt bygningsdeler under terreng og under gulvkonstruksjoner på bakken skal det treffes nødvendige tiltak for å lede bort sigevann og hindre at fukt trenger inn i konstruksjonene. Overflatevann- terreng rundt byggverk skal ha tilstrekkelig fall fra byggverket dersom ikke andre tiltak er utført for å lede bort overflatevann.