Oppussing, restaurering og energieffektivisering av eldre bygårder er omfattende prosesser som forutsetter inngående kunnskap.

Det er klima- og miljøvennlig å oppgradere og vedlikeholde de gamle bygårdene i mur hvis det gjøres på bygningenes premisser.  Standarder, tilskuddsordninger og informasjon er vanligvis laget med tanke på nyere bygninger med andre tekniske løsninger og materialer som ikke passer for de eldre bygårdene. Å ta vare på eldre bygninger på en god måte forutsetter inngående kunnskap.

Dagens krav til utslippsreduksjon, energieffektivisering og komfort går ikke alltid overens med hensyn til verneverdier, bygningsfysiske prinsipper eller opprinnelig materialbruk i disse bygningene.

Fukt – De eldre bygårdene i mur er robuste, men de krever riktig vedlikehold. Alle bygningsmessige inngrep som skal utføres, krever kunnskap og at man hensyn til bygningens styrker og svakheter. Mange av problemene med murgårdene er knyttet til fukt og fuktinntrenging. De tåler stor fuktbelastning fordi konstruksjonene opprinnelig legger til rette for uttørking. Tiltak som hindrer at fukt kan tørke ut vil kunne føre til fuktproblemer. 

Fasadens utforming – Bygårdenes arkitektoniske og kulturhistoriske uttrykk er utforming av fasaden, størrelsesforhold og struktur, vinduer og dører, ornamentikk, profilering, overflatebehandling og fargebruk. Endres eller fjernes noe av dette, kan stiluttrykk og særpreg bli dramatisk forandret og den helhetlige oppfattelsen av bymiljøet blir forringet. Det er derfor viktig å vurdere alle tiltak i fasaden nøye, og tilpasse inngrep etter hva bygningen tåler, uansett vernestatus og offentlige krav.

Brannsikkerhet – I utgangspunktet er brannsikkerheten for dårlig i mange av de eldre bygårdene. Mangelfull brannsikkerhet, rask spredning og for få rømningsveier er svake punkter. Ofte er døren mot trappegangen det svakeste punktet. Byantikvaren har gode informasjonsblader om hvordan disse dørene kan oppgraderes uten å skiftes ut. 

Ventilasjon – Naturlig ventilasjon er en grunnleggende egenskap ved bygårdene. De (puster) via naturlige luftstrømninger gjennom utettheter i konstruksjonen, slik at fuktighet tørker ut igjen. Kald kjeller, kaldt loft, tak, pipeløp, lufteventiler i veggene og grunnmur  sikrer luftgjennomstrømningen gjennom bygningen. Hvis det blir brukt materialer og konstruksjoner som er for tette eller på andre måter tetter igjen den opprinnelige luftsirkulasjonen, kan det oppstå skader. Dette er blant annet grunnen til at man ikke bør etterisolere yttervegger, hverken innvendig eller utvendig. 

Konstruksjon – Kaldt loft og tak gir konstruksjonen nødvendig lufting og mulighet til å tørke ut fukt. Den kalde konstruksjonen hindrer isdannelser på tak og i takrenner, ved at taket ikke varmes opp fra undersiden. Dette reduserer skader ved gesims, i takrenner og taknedløp.

Utbygging av loft og endringer i takkonstruksjon hindrer luftsirkulasjonen slik at den naturlige uttørkingen forhindres og eksisterende lufteventiler ved raftet tildekkes. Det kan utvikle kondens og føre til fuktproblemer inne i konstruksjonene, som kan gi lekkasje- og råteskader. Det er viktig å gjennomføre tilstandsvurdering med kartlegging og utbedring av eksisterende småskader før selve utbyggingen igangsettes. Det er også viktig å sikre at tiltaket sikrer god utlufting av konstruksjonen etter at de er ferdigstilt.

Kjellerne i murgårdene er som oftest fuktige, men så lenge den opprinnelige naturlige ventilasjonen opprettholdes eller reetableres er dette vanligvis ikke et stort problem. For å hindre vanninntrenging fra gaten, var det bygget en sokkel i naturstein mellom grunnmur og teglmur. Ved re-asfaltering har sokkelen gradvis forsvunnet under lag av asfalt og ført til fall mot bygningen. Vann føres rett inn mot grunnmur/kjelleryttervegg og fører til fuktinntrenging og -transport med påfølgende skader i deler av veggen.

Det er viktig å opprettholde lufting, og sørge for at vann ledes vekk fra bygningskroppen gjennom drenering og fall fra yttervegg. Vann fra taknedløp bør ledes bort fra bygningen. Er det fuktproblemer i bygningen bør man være varsom med etterisolering av etasjeskiller mot kjeller, fordi man da hindrer varmetransport mot den kalde kjelleren. 

Etasjeskillene var opprinnelig utført med leire i hulrommene. Leiren har en viss lyddempende og brannhemmende effekt. Dette kan være argumenter for å beholde leiren. Har det vært lekkasjer som har fuktet opp leiren, kan det derimot være vanskelig å tørke ut konstruksjonen igjen. Det vil da være en fordel å fjerne leiren. Hule yttervegger i tegl har en viss isolerende effekt på grunn av luftrommet mellom teglsjiktene og teglsteinene i seg selv. Det er likevel langt lavere isoleringsgrad i slike vegger enn i moderne veggkonstruksjoner. Tetting av luftlekkasjer mellom vinduer og vegg, reparasjon av vinduer og tetting mellom vindu/dør og karm med tettelister vil ha bedre kostnadseffektivitet og vil ikke føre til skader.

Er du i tvil om bygården er verneverdig, fredet eller regulert til bevaring?
På nettsidene til Riksantikvaren finner du en del informasjon. Skal det planlegges og gjennomføres arbeid, må du vite hva bygningens vernestatus er. Sjekk gårdens vernestatus. Dette legger føringer på hva du har lov til å gjøre og når arbeidet er søknadspliktig. I Oslo kan man lete i oversiktskartet som kalles Gul liste hos byantikvaren.

Hvem kan gi råd og støtte i arbeidet?
Fylkeskommunene forvalter tilskuddsordninger til verneverdige bygninger. Eiere av fredede bygninger kan få dekket antikvariske merutgifter, helt eller delvis, etter søknad. Byantikvaren i Oslo har samme myndighet. Tilskuddsordningen er primært forbeholdt fredede bygninger i privat eie. 

Enova gir tilskudd til oppgraderingstiltak som innebærer en forbedring av varmeisolasjonen av boligens yttervegger, tak, vinduer, ytterdører og grunnmur. 

Sparebankstiftelsen kan gi støtte til tiltak som skaper forståelse for å ta vare på kulturminner, øker interessen for historie og bidrar til å bevare håndverkstradisjoner.

1. Gjør deg kjent med bygningens oppbygning, vernestatus og hvilke lovkrav som gjelder.
2. Få oversikt over bygningens tilstand og behov.
3. Sørg for at bygningen er i god stand før større tiltak iverksettes.
4. Vurder hva du får ut av et tiltak før beslutning fattes (behov og kostnad vs. effekt og nytte).
5. Ta hensyn til arkitektonisk uttrykk og verneverdier når tiltak planlegges og gjennomføres.
6. Sørg for å bruke løsninger som fungerer godt med de originale materialene – moderne materialer kan skade bygningen.
7. Velg gode fagpersoner – selv små tiltak kan fordre spesialkompetanse.
8. Ta vare på bygningen gjennom et godt og løpende vedlikehold. Manglende vedlikehold kan føre til skader og til forringelse av bygningens arkitektoniske og historiske karakter.
9. Lag en vedlikeholdsplan som gir oversikt over nødvendige tiltak for hver årstid, med både kort- og langsiktige mål. Prioriter hva som må gjøres, og hva som kan vente.
10. Dokumenter alt av vedlikehold og oppgradering inkludert materialbruk. Også fremtidige eiere trenger oversikt over hva som er gjort.

Vi i NOR entreprenør utfører entrepriser innen oppussing og rehabilitering av eldre bygårder. Vi kan vise til gode referanser og har over 40 års erfaring.

Kundeuttalelser:
Vårt sameie ønsket å rehabilitere fasaden og valget falt på NOR entreprenør. Vi har brukt de tidligere på utbedring av vår bakfasade og er svært fornøyd med både arbeid og oppfølging. Vi kan anbefale NOR entreprenør på det varmeste som har opptrådt ryddig, seriøst og profesjonelt igjennom hele prosjektet. 
Jens Petter Advokat/Styreleder

NOR entreprenør har utført mange oppdrag for oss med leietakertilpasning av utleielokaler. God kommunikasjon og kvalitet har gitt prosjektene et tilfredsstillende sluttresultat. Derfor velger vi NOR entreprenør på flere av våre prosjekter.
Lars Prosjektleder/eiendomsutvikler

Vi benytter NOR entreprenør til flere av våre forskjellige byggeoppdrag i østlandsområdet. Vi kan trygt anbefale NOR entreprenør. 
Jan Anleggsleder

Vi er kjent for kostnadseffektive og gode løsninger til det beste for våre kunder!

Ønskes mer informasjon eller ønske om en befaring og gratis pristilbud.

Kontakt oss på e-post: post@norentreprenor.no eller ring 22 57 83 60.