Riktig rehabilitering er lønnsomt for borettslag og sameie.
I dag er eneboliger er i mye bedre stand enn borettslag og sameier. De blir jevnlig oppgradert med bedre isolasjon og andre bygningsdeler, som gir både en behagelig og energieffektiv bolig.
Blant annet viser statistikken at isolering av takkonstruksjonen i boliger bygget før 1956, så er 55% av eneboligene oppgradert, i forhold til bare 35% av leilighetene. Utfordringen ligger på beslutningstakerne og det er vanskelig å få et flertall på slike beslutninger i generalforsamlinger og på styremøter. Resultatene blir at en del utfører tilfeldige og mindre rehabiliteringer, fremfor en helhetlig oppgradering. Avstanden fra boligenes standard til det som er dagens krav øker, og verdien på boligene synker.
Boligene fra 50, 60 og 70- tallet er en viktig del av norsk boligmasse. Hvis det gjøres riktige valg når borettslag og sameier oppgraderes, vil de være gode boliger i mange 10 år fremover. De vil øke i verdi både for samfunnet og for den enkelte beboer.
Det er viktig at de som skal utføre rehabiliteringen har god fagkompetanse og kan vise til referanser. Spesielt ved etterioslering på loft er det en del som slurver med hensyn til lufting og utluftning av kalde loft. Når luftespalter i gesims eller i raft blir tettet helt igjen, blir temperaturen på loftet helt feil. Et kaldt loft skal være kaldt, og ikke skille med mer enn 8-9 grader på utetemperaturen. En av de vanligste feilene er at man tetter et kaldt loft helt igjen. Da kan man få problemer som fuktighet, mugg og sopp.
Ventilasjon: Mange tenker heller ikke på at de gamle ventilasjonsløsningene har gått ut på dato. For 30-40 år siden, hadde vi ikke de samme kravene som i dag. Vi bruker boligen annerledes nå enn på 60-tallet. Vi dusjer oftere, vi tørker klærne inne, de gamle koks og vedovnene er erstattet med varmepumper og panelovner. Dette har resultert i at vi tilfører mer fuktighet til inneklimaet, samtidig som utskiftningen av luft er redusert i forhold til tidligere hvor vedfyring førte til mer lufting. Fukten ikke blir ikke lenger transportert ut, men kondenserer på de kaldeste flatene i yttervegg, vindu og vannrør, som igjen skaper muggsopp problemer.
Fukt: I borettslag og sameier er det oftest kjellere som er utsatt for fuktproblemer og muggsopp. Mugg og sopp sporer må ha fukt for å sette seg et sted og vokse, og en del kjellere blir nesten oppspist av soppen. Den største feilen som blir gjort, er at man tetter helt, slik at ikke noe luft kommer inn eller ut. Uten luftutskiftning, blir det høyere fuktnivå og problemene forverres over tid. I utgangspunktet kan kjelleren være tett, men det kan komme fukt fra en kilde inne i kjelleren. Slike problemer bør løses raskt.
Lagrer man ting i rommet, vil tingene bli angrepet og ødelagt. Et sopp eller muggangrep merker man best ved at det lukter litt surt. Angrep av sopp og mugg forringer eiendommen og resten av bygningen, i tillegg er det er helsefarlig og kan gi bla. astma og allergiplager.
For å løse fuktproblemene kan man bruke produkter som Controll Betongtett og miniventilasjonsanlegg med varmegjenvinning. Lufteluker er ikke bra nok i slike tilfeller.
Kravet til nybygg i dag er at all luft i hele bygget skal byttes ut minst 12 ganger i døgnet. Ved mange rehabiliteringsprosjekter blir det installert balansert ventilasjonsanlegg, som sikrer nok luftutskifting og samtidig beholder varmen. Dette er viktig for å få godt inneklima i dagens bolig.
Generelle råd: Alle borettslag og sameier bør ha gode rutiner på å forebygge slike skader. Det er viktig at styret guider alle beboerne. Det kan også være lurt å få inn en bygningskyndig som kan ta en faglig kontroll.
Ønsker man å oppgradere så kan styret kontakte Enova om støtte til oppgraderingsprosjekter der isolering, ventilasjon og andre tiltak samordnes. Sammen med Husbanken og Enovas sin støtte, kan borettslag og sameier gjennomføre en helhetlig oppgradering like gunstig, som et rehabiliteringsprosjekt uten fokus på inneklima og energieffektivitet.
