Fasadeoppussing med etterisolering, nye vinduer og dører er lønnsomt!

Ved en oppussing av fasaden er det lønnsomt å samtidig utføre utvendig etterisolering, og skifte vinduer og dører. Dette fører til lavere energibehov og store besparelser på sikt.

Etterisolering av fasadeBorettslag og gårdeiere som utfører etterisolering og samtidig skifter til nye vinduer og dører, oppnår ofte over 50 % reduksjon på fyringsutgiftene. I tillegg kan man gjøre andre tiltak for å oppnå energieffektivisering.

Eks. balansert ventilasjon med varmegjenvinning, varmepumper, oppvarming med ventilasjonsluft, bruk av solfangere, fjernvarme, lysstyring LED- belysning på fellesareal, innglassing av balkonger etc.

Ved en oppgradering eller oppussing av fasaden, tjener man inn i løpet av få år de ekstra kostnader som påløper ved å utføre etterisolering samtidig. Da får man tettet luftlekkasjer ved etablering av ny vindtetting, reparert skader i yttervegger og man blir kvitt kuldebroer.

 

Typiske kuldebroer er gjennomgående metallprofil i vindu, ubrutt betong gjennom bygningskonstruksjonen eller hull i isolasjonslaget. Når isolasjon legges riktig, unngår man kuldebroer.I tillegg blir det mindre risiko for kondens på innvendige overflater og dermed mindre fare for mugg- og soppvekst.

Etterisoleringen av tak og fasader gir en miljøgevinst pga. lavere energiforbruk. Det største varmetapet i et hus/blokk er oppover, altså gjennom tak. Ved en oppussing oppnår man også økt bokvalitet og økt verdi på hver leilighet i tillegg til bygningsmassen.

Bruk av passivhuskomponenter gjør at leilighetene krever mindre energi for oppvarming. Det blir lønnsomt for beboere og  leietakere, hvis en større rehabilitering uansett er nødvendig. Borettslag og sameiere kan søke offentlig støtte og gunstige lån til slike tiltak.

Over tid er det dyrt å ikke utføre oppgraderinger eller bare utføre enklere vedlikehold som f.eks. fasaderehabilitering uten tilleggsisolasjon, eller ikke skifte ut vinduer og dører. Dette bør man sammenligne mot energibesparelsene en større oppgradering vil gi, samt verdiøkningen man oppnår ved evnt. salg av leilighetene.

Foruten høye utgifter til oppvarming vil dårlig isolering føre til kalde gulv og vegger. Luftlekkasjer kan merkes som trekk rundt vinduer, dører og i overgang mellom vegg og gulv/tak. Med god isolering blir overflatetemperaturen på innvendige flater så høy at det ikke medfører kaldras og dårlig inneklima. Da kan romtemperaturen senkes litt og man sparer energi. I tillegg får man økt komfort og et sunnere inneklima.

Nye bygg er ikke nødvendigvis godt isolert, da byggeforskriftene angir minimumskrav. I tillegg ser vi at mange boliger i dag har byggefeil som gir fukt- og råteskader. I tillegg til tykkelsen på isolasjon er utførelsen av arbeidet med tett dampsperre og god vindtetting også svært viktig.

Boliger fra før 1955 har lite eller ingen isolasjon og er ofte utette. Etasjeskillere og tak ble fylt med spon eller leire. Her er energisparepotensialet flere tusen kilowattimer. Boliger bygd etter 1955 har ofte mineralull i vegger, tak og loft. Tykkelsen på isolasjonen er langt ofte mindre enn dagens krav.  Bygg fra 1970 til 90- tallet har vesentlig mindre isolasjon enn dagens krav, og ble typisk isolert med 10-20 cm isolasjon. Også her bør det sjekkes at isolasjonen ikke er sammentrykt, deformert eller på en annen måte preget av byggefeil.

Ulike byggemetoder krever ulike metoder for etterisolering og tilpasses hvert enkelt bygg.

Ønskes mer informasjon eller ønske om en befaring og gratis pristilbud!
Kontakt oss på e-post: post@norentreprenor.no eller ring oss direkte!

Laila Jensen tlf. 994 80 798

Cato Oddsett tlf. 900 88 104

Geir Hopland tlf. 901 74 420

Vi bygger på KOMPETANSE, KVALITET OG TILLIT!