Dette bør du vite før du setter igang med etterisolering og energieffektivisering!
Det kan være vanskelig for de enkelte gårdeierne eller for de som sitter i styret i borettslag og sameier, å finne de beste løsningene for etterisolering og ENØK tiltak. Det er viktig å gjøre en grundig jobb i forkant, slik at alle forutsetningene blir tatt hensyn til. Da kan man unngå å uføre feilaktige tiltak som fører med seg fuktproblemer, dårlig inneklima og problemer med skadedyr.
Jo eldre byggene er, desto vanskeligere er det å finne de riktige tiltakene. Dette skyldes gjerne mangel på kunnskap om tidligere tiders bruk og eventuelle gjennomførte tiltak.
Endres f.eks. fuktforhold i mikroklimaet kan det oppstå nye soppskader eller at gamle, inaktive soppskader vekkes til live igjen.
Endringer i ventilasjon og utluftingen kan føre til et dårlig inneklima. Ved endringer i konstruksjonen, bruksendringer og gjennomføring av forskjellige ENØK tiltak, så kan det bli vanskelig å forutse konsekvensene. For å unngå disse feilene bør man gjennomføre en grundig og tverrfaglig undersøkelse i forkant. Denne undersøkelsen behøver hverken å være komplisert eller kostbar, men kan avdekke verdifull informasjon i forkant, slik at man unngår å få negative følgeskader i etterkant.
Her er de rådene du bør følge
Forundersøkelse: Få undersøkt alle fakta slik at tiltakene blir valgt på et riktig grunnlag. I mange av de eldre bygningene er det problemer med fukt, muggsopp- og råtesoppskader. Det kan være vanskelig å finne skadene og gjøre en riktig vurdering i forhold til konsekvenser. Det er derfor viktig å gjøre vurdering i forkant av ENØK tiltak med andre faktorer som klima og bruk. En god bygningsundersøkelse avklarer risikokonstruksjoner, fuktproblemer og etablerte skader, samt en kartlegging av hvordan utluftingen skjer, hvor effektiv den er og hvordan den påvirkes ved en eventuell endring.
Generell vurdering: Hva er effekten av ulike tiltak og er det noen spesielle ting man må ta hensyn til. Blir det temperaturforskjeller som påvirker konstruksjonen eller materialer. Er det skader som må utbedres før tiltak gjennomføres?
Det er vanlig at det er skader i fuktutsatte deler av konstruksjonen som kjellere, bunnsviller, yttervegger og takkonstruksjoner. Tar man ikke tar hensyn til eventuell forekomst av slike skader ved en etterisolering, er det fare for at den endrede temperatur- og fuktsituasjonen kan videreutvikle de allerede eksisterende skadene. Dette kan føre til omfattende og kostbare utbedringer på et senere tidspunkt.
De nye typene av materialer som vi bruker i dag til etterisolering, er mer følsomme for fukt. En risikokonstruksjon er f.eks. bytte av isolasjon i et bjelkelag mot en krypkjeller, hvor man fjerner de gamle stubbeloftsbordene i gran og erstatter de med moderne platematerialer. De har ofte lett tilgjengelig cellulose, som innebærer at de lett blir angrepet av muggsopp. De mister ikke nødvendigvis de tekniske egenskapene som platemateriale, men de etablerte muggsoppskadene innebærer en alvorlig belastning på inneklimaet i de tilstøtende delene av bygningen. Ved bruk av gipsplater på undersiden av bjelkelaget i forbindelse med etterisolering kan på kort tid gi omfattende skader av muggsopp, og dårlig inneklima i leilighetene over. For å unngå slike følgeskader, bør man gjennomføre en tverrfaglig vurdering av ulike ENØK tiltak i forkant.
Skader: Får man økt fuktbelastning i en konstruksjon i etterkant av en etterisolering, kan gamle soppskader få bedre tilvekstforhold og dermed en bedret utviklingsmulighet. Dette er svært kritisk hvis konstruksjonen blir angrepet av ekte hussopp. Denne arten har en spesielt god evne å utvikles raskt ved gunstige fuktforhold og kan gi omfattende følgeskader etter en ukritisk tilleggsisolering.
Helsemessige konsekvenser: Det er flere ENØK tiltak som påvirker inneklimaet. De som sliter med astma og/eller allergier kan oppleve direkte helseplager, hvis de blir utsatt for muggsopp i boligen. Ved utskifting av vinduer i murgårder, så etterisoleres det ekstra godt mellom vinduskarm og murvegg. Dette reduserer den opprinnelige lufttilførselen til boligen som sørget for at avtrekkskanalene på kjøkken, bad og røykkanaler fungerte med et naturlig avtrekk.
De færreste tenker ikke over konsekvensene som oppstår når man får en reduksjon i utskiftingen av luft i boligen. Inneklimaet blir påvirket på flere måter, blant annet høyere CO2-verdier, økt mengde svevestøv og økt temperatur. Dette kan føre til økt trøtthet, konsentrasjonsproblemer, hodepine, irriterte slimhinner m.m. Utfordringen er at de helsemessige effektene ofte er så diffuse at man ikke nødvendigvis kobler dem til de gjennomførte tiltakene. I alle nye boliger er det standard med balansert ventilasjonsanlegg, som gir et godt inneklima med jevnlig luftutskifting, allergivennlige luftfilter og varmegjenvinning.
Disse tiltakene gir best effekt: Etterisolering av kalde loft, enkelte stubbeloftsgulv og betonggulv over kjeller eller kryprom. I boliger uten oppvarmet kjeller er god isolasjon av gulvet nødvendig for å unngå kalde gulv. Veggisolering i sammenheng med en oppussing eller rehabilitering. Innblåsing av mineralull i bindingsverkvegger, bjelkelag med hulrom og i hulmurer.
Anbefalinger: Etterisolering og ENØK tiltak gir lavere energiutgifter og bedre bo komfort. I tillegg kan energitiltak forbedre energimerket på boligen, og øke salgsverdien. Etterisolering egner seg for bygninger som er bygget på 80-tallet eller tidligere.
Dårlige isolerte og trekkfulle bygg forårsaker dårlig inneklima, fare for fuktskader, kaldtrekk fra vinduer og vegger, innvending kondens, høye strømregninger og dårlig energimerke. Utfører man tiltak med et godt forarbeid, kan man i stor grad redusere faren for negative følgeskader. Spør gjerne nøytrale fagmiljøer i forkant, slik at dere er sikre på å finne de beste løsningene for å oppnå et varig godt resultat.
