Årsaker og løsninger for utbedring av fuktskader er mange

Dessverre er det også mange som mangler kunnskaper om hvordan man løser dette på riktig måte.

50% av alle fuktskader blir feilbehandlet. For de som rammes kan fuktskader bli dyrt på mange måter, og det er derfor svært viktig at riktig kunnskap og forståelse legges til grunn ved forbygging eller utbedring.

Vi skal prøve å klarlegge litt om årsak og virkning av forskjellige problemstillinger her, og håper det kan være et lite bidrag til bedre forståelse av hvorfor vi får fuktproblemer i mur og betong.

Vanlig betong er en blanding av fem komponenter: 
Sand, grus/singel, sement, vann og luft. Vannet og luften tar opp så mye som en femtedel av plassen i betongen og etterlater derfor porer, lommer og årer etter herdingen. Disse hulrommene er forbundet med hverandre, og til sammen utgjør de et effektivt transportsystem for vann (kapillærer). Dette vannet bringer med seg forurensning, sur nedbør, klor og syrer og reduserer naturligvis både styrke og tetthet i betongen.

Fukt- og vanninntrengning: 
Transport av vann i pore- og kapillærsystemet er den største problemskaperen for betong. Vannet tar med seg nedbrytende stoffer som salt, klor og syrer inn i betongen, og verdifulle elementer som kalsium (betonglimet) ut av betongen. Vann er også årsak til frostsprengning og rust på armeringen.

Frostskader: 
Avskalling og oppsmuldring av betong forårsaket av frost skyldes ekspansjon av vann i porene og lommene i betongen. Når vann fryser utvider det seg ca. 9 %, og kreftene som oppstår er sterkere enn betongen kan klare. Disse kreftene øker ytterligere når betongen tiner, og så fryser igjen og igjen. Dersom det i tillegg saltes fordobles volumet som isen krever. Resultatet er enda flere avskallinger, mer oppsmuldring og sprekkdannelser.

Armeringsrust/korrosjon:
Når armeringsjern ruster kan det ekspandere til et volum opptil 9 ganger større enn jernet opprinnelig hadde, og det utvikles store krefter i forhold til betongens strekkfasthet. I en tidlig fase dannes riss og sprekker, ofte med utfelling av rustvann. Da er betongens strekkfasthet overskredet fordi volumøkningen av armeringen tar for stor plass og sprenger ut. På litt sikt vil dette føre til svekket armeringstverrsnitt, og konsekvensen fører til redusert bæreevne i konstruksjonen.  

Sur nedbør og karbonatisering:
Luftbåret forurensning er en av de største årsakene til betongforringelse. Både svoveldioksid og karbondioksid i luften tas opp i regnvann og danner syre. Det sure regnvannet trekker inn i betongen der det reagerer med innholdet blir til kalsiumsulfat, som danner en tynn hinne på betongens overflate. Bak denne hinnen etableres enda mer kalsiumsulfat seg, løser opp betongen og forårsaker avskalling, groper og armeringsrust.

Kondens:
All vanlig luft inneholder mer eller mindre fukt i form av vanndamp og jo mer luften kjøles, jo mindre fukt klarer den å holde på. Fuktig luft som treffer kalde flater gir kondens. F.eks. sommerluft som ”slår seg” på kjellergulvet eller grunnmuren. Kondensering kan også oppstå i veggene i et bygg, da som et resultat av luft som beveger seg fra varmen i innemiljøet mot kald yttervegg. Kondens vil over tid gi skade på isolasjon, råte i treverk og skape kjellerlukt, men kan også gi sopp- og muggvekst som igjen gir blant annet luftveisproblemer.

Kondens kan kontrolleres ved å montere en avfukter i kortere tid for å tørke opp konstruksjonen. Deretter må man sørge for god naturlig eller mekanisk ventilasjon med permanent virkning. Dette er spesielt viktig i kalde tak og vegger, hvor usynlige betongskader kan bygges opp, og forårsake svikt i bærende konstruksjon.

Dersom man har fuktinntrenging fra terreng, enten det er gjennom gulv, vegg eller tak vil en avfukter alltid øke trafikken av vann gjennom betongen, samtidig som utvasking av betongen akselereres. Fuktproblemet er tilbakevendende i det øyeblikket avfukteren stopper. En avfukter aldri vil løse fuktproblemer i slike tilfeller, men er mer egnet for å kamuflere årsaken til det usunne klimaet.